Holberg spilte en svært viktig rolle i språkutviklingen i Norge og Danmark. Han var i stor grad med på å spre det danske skriftspråket gjennom sine litterære verk. Holberg var opptatt av at tekstene skulle ha et naturlig språk som skulle være enkelt. Hovedårsaken til hans enkle og naturlige skrivemåte kom av at han var imot det høytidelige skriftspråket som preget samfunnet. Han avskydde språklig snobberi og bygde opp tekstene sine konsekvente og systematiske. Samtidig var han en av samtidens forfattere som brukte mest fremmedord i verkene sine, spesielt romanske importord, kalt romanismer. Grunnen til dette var at han var motstander av purisme. Purisme betyr at et språk ikke skal påvirkes for mye av andre språk. Selv om han var i mot purisme er han også kjent for å bruke norvagismer, dvs særnorske ord som for eksempel ”gubbe” og ”dalføre”. [[#_ftn1|[1]]]
Holberg har selv omtalt språket sitt i Moralske tanker fra 1974, etter å ha fått kritikk for sin skivemåte med hyppig bruk av fremmedord. I teksten kommer det tydelig fram at han mener at bruk av fremmedord beriker språk. Et eksempel fra teksten som uttrykker dette synspunktet er ”Man seer, at de mest polerede Nationer saadan have i agt taget, og at de derved have bragt deres Sprog til største Fuldkommenhed: thi, jo større Fremgang de have gjort udi Videnskabe og Talekonst, jo større Fornødenhed have de fundet at betiene sig af beqvemme fremmede Ord”. [[#_ftn2|[2]]]
Holberg viser gjennom flere av sine litteræreverk, bl. Erasmus Montanus, hvordan et rikt språk og folk som har kunnskap og behersker talekunst (retorikk), kan bruke det til egen vinning, ergo språk kan brukes som et maktmiddel. I Erasmus Montanus møter vi en ung mann som gjennom undervisning lærer talekunst. Selv om kunnskapen han formidler ikke er korrekt, bruker han språket og sin veltalenhet til overbevisning. ”Lillemor kan ikke fly, ergo er hun en stein.”
Holberg har selv omtalt språket sitt i Moralske tanker fra 1974, etter å ha fått kritikk for sin skivemåte med hyppig bruk av fremmedord. I teksten kommer det tydelig fram at han mener at bruk av fremmedord beriker språk. Et eksempel fra teksten som uttrykker dette synspunktet er ”Man seer, at de mest polerede Nationer saadan have i agt taget, og at de derved have bragt deres Sprog til største Fuldkommenhed: thi, jo større Fremgang de have gjort udi Videnskabe og Talekonst, jo større Fornødenhed have de fundet at betiene sig af beqvemme fremmede Ord”. [[#_ftn2|[2]]]
Holberg viser gjennom flere av sine litteræreverk, bl. Erasmus Montanus, hvordan et rikt språk og folk som har kunnskap og behersker talekunst (retorikk), kan bruke det til egen vinning, ergo språk kan brukes som et maktmiddel. I Erasmus Montanus møter vi en ung mann som gjennom undervisning lærer talekunst. Selv om kunnskapen han formidler ikke er korrekt, bruker han språket og sin veltalenhet til overbevisning. ”Lillemor kan ikke fly, ergo er hun en stein.”
----
[[#_ftnref1|[1]]] Marianne Røskeland m.fl., Panorama s.124-125, Gyldendal undervisning.
[[#_ftnref2|[2]]] http://www2.kb.dk/elib/lit//dan/holberg/moralske.dkl/51.htm. Det kongelige biblioteket. Latet opp 06.01.10.